torsdag 28. mai 2015

Årsaker og virkninger av koloniseringen


Årsak

Industrialiseringen er den viktigste årsaken. I Europa ble det skapt store rikdommer gjennom den industrielle revolusjonen. Industrien trengte råvarer som blant annet kull, jern, bomull, gummi. Jern og kull fantes i europa, men råvarer som bomull og gummi fantes utenfor Europa i steder som Afrika, Asia og Sør Amerika. Og i steden for å kjøpe disse råvarene så kan man kolonisere området på denne måten tjener de penger på det.

Siden industrien vokser så ønsker den å selge varene sine. Derfor er det veldig viktig å ha markeder slik at de får solgt varene sine. Men for at industrien skal bli veldig stor så er det viktig å ha markeder utenfor Europa.

Får å kunne frakte disse varene til markedene utenfor Europa trengte man transport midler. Det ble bygget store dampskip som fraktet varer i mye fortere enn det man hadde klart tidligere. Jernbanebyggingen førte til at man nå kunne frakte varene lettere til havnebyene også den andre veien.

Nasjonalismen forsterket konkurransen. Jo flere kolonier man hadde viser hvor sterk man var og at man hadde kontroll over deler av verden.

Grunnen til militære overlegenhet var utviklingen av moderne våpenteknologi. Sterkere og bedre våpen ble til og dette gjorde europeerne mer overlegne over motstanderen som ikke hadde samme våpen.

Virkning

Virkningen av koloniseringen er både positiv og negativ. Negativ fordi de menneskene fra koloniene ikke fikk bestemme selv og over sitt eget land. I deler av Afrika foregikk det kriger mellom de infødte og stormaktene som førte til at mange mennesker mistet livet. Mange Afrikanere ble slaver og jobbet uten lønn. Positiv for de som har kontrollen fordi de får tilgang til mange råvarer som industrien trenger og de tjener penger på det. For eksempel i India så fikk flere barn gå på skole, de kunne ta utdanning i England og det ble bygget transport midler i landet. Dette var fordi Storbritannia hadde India som sin koloni.

Kilde:
Grimnes m.fl. Tidslinjer 2. Verden og Norge. Historie VG3 Aschehoug

søndag 19. april 2015

Årsaker til- og virkninger av den industrielle revolusjon


  • Forklar årsaker til at den industrielle revolusjon startet.
- Økt befolkningsvekst fører til at man også ønsker forter og større matproduksjon. Man måtte ha tilgang på arbeidskraft og stigende etterspørsel. Det var flere som skulle ha mat og var det ikke nok med jordbruket. Men jordbruk varene var viktige for produksjonen.
- Ønsket å tjene penger. De hadde muligheten til det fordi Storbritannia hadde et stort kapital.  De har kolonier i amerika der slaver jobbet gratis. Det var billige slaveproduserte råvarer. Britiske bomull tekstiler ble satt på områder i både Afrika og Amerika. Slavene var både produsenter og forbrukere av bomull som førte til industrialiseringen og økonomisk vekst i Storbritannia.
- Storbritannia hadde tilgang til råvarer som jern og kull. Det kunne de få bruk for dampskipene.

  • Les s.22-29 og 110-111 og lag en oversikt over positive og negative virkninger av industrialiseringen.
Positive:

-          Gjorde britene til verdens fremste økonomiske stormakt i 1800 tallet.

-          Økning i velstand og velferd for de fleste av befolkningen

-          Skotten Adam Smith mente i debatten The wealth of nations at voksende rikdom under industrialiseringen førte til større etterspørsel etter arbeidskraft og derfor stiger lønnene og bedre levestandard for folk flest.

Negative:

-          Fattig råvareprodusent i landene de hentet råvarer fra

-          Noen hevder at industrialiseringen er opphavet dagens miljøproblemer

-          Håndverkere ble mindre etterspurt på grunn av de nye maskinene.

-          Urbanisering. Byene vokser veldig fort og det er dårlig byplanlegging som fører til at folk lever i tettsteder. I noen områder var vann nesten umulig å oppdrive. Dårlig hyggene.

-           Britene var de første som opplevde miljøproblemer.

-          Thomas Robert Malthus mente at arbeidsfolket ikke fikk ta del i velstandsland økningen. I tillegg var arbeids og leveforholdene i fabrikkbyene elendige.

  • Ekstra for de som sikter mot minst en 5er: Les igjennom kildene på s. 91-92. Bruk kildene og det du har lest til å begrunne om du støtter pessimistene eller optimistene sitt syn på den industrielle revolusjon. Trekk inn både et kortidsperspektiv og et langtidsperspektiv.
Jeg støtter optimistenes syn på den industrielle revolusjonen fordi:
-          Levestandarden økte for den britiske arbeidsklassen under og etter den industrielle revolusjonen.

-          Høyere lønninger i industrien enn i jordbruket.

-          Vanlige folk fikk ta en del i velstand utvikling

I følge kilde 7: Samlet i byene fikk arbeiderne mer kunnskap om verden. Ved  å treffe hverandre og snakke sammen utviklet de en følelse av solidaritet og interesse for sin egen klasse og felles politiske mål. Etterhvert organiserte de seg og dannet fagforeninger for å oppnå en større del av nasjonens rikdom.

Samtidig førte den industrielle revolusjonen at håndverkere ble mindre etterspurt på grunn av de nye maskinene. I noen områder ble vann nesten umulig å oppdrive og det var veldig dårlig hyggene på grunn av tettheten. Byene var ikke forbredt til den store tettheten og befolkningsveksten i byene. Det var lange arbeidsdager. Barna i familien måtte som oftest jobbe for å hjelpe til. Historiken Friedrich Engels beskriver leveforholden. Et umåtelige antall småhus, som bebos av de fattige i Manchesters forsteder er av de dårligste slag(…). De har verken kjeller eller grunnmur, veggene er bare en halv murstens tykkelse(…) De blir bygd rygg mot rygg uten ventilasjon eller drenering og som i en bikube er hver minste flekk opptatt. Dobbelte rekker av disse husene danner gårdsplasser, kanskje med en pumpe i den ene enden og en do i andre - felles for beboerne av ca. 20 hus.  

I en annen kilde hever den engelske økonomiske historiker T.S. Ashton at hvis england ikke hadde gjennomgått disse situasjonene ville det neppe ha unngått den samme skjebne. Han hever det slik: En histroriker har skrevet om den industrielle revolusjonens katastrofe() Hvis han mener at de tekniske og økonomiske endringene i seg selv var kilden til ulykke, er saken bestemt satt på hodet. Tidens sentrale problem var hvordan man skulle fø og kle og sysselsette generasjoner av barn som var lang større tall enn i noen tidligere tid. Irland sto ovenfor det samme ptoblem. Fordi de ikke greide å løse det mistet landet i førtiårene omtrent femdel av befolkningen ved utvandring, sult eller sykdom
m. Hvis England hadde fortsatt å være en nasjon av bønder og håndverkere, ville det neppe ha unngått den samme skjebne. 
Kilder: 7, 4 og 6 s. 91 -92
Kilder:
Grimnes m.fl. Tidslinjer 2. Verden og Norge. Historie VG3 Aschehoug 2008

Opplysningstiden i Danmark-Norge


Danmark – Norge var et enevelde det vil si at kongen hadde all makt. Det var store forskjeller mellom de fattige og rike. Bøndene eies av godseier og derfor må de gi bort mye av avlingene sine til de som sier jordene. Det er klare forskjeller mellom klassene. Danmark - Norge var et stender samfunn det vil si samfunnet er delt i klasser der adelen  er øverst(toppen) og bønnene er nederst. De fleste er fattige mennesker som tiggere. De som er på toppen er kongen og hans hoff. Alle bøker blir sensurert før de kommer inn til landet. I denne tiden hadde England fått en grunnlov basert på opplysningstidens ideer og kongen har ikke all makten. Dronningen Caroline Mathilde av Danmark – Norge var fra England.
 
Filmen er ikke helt historisk korrekt. Kong Christian får en lege som kan være med han hele tiden og det er Struensee. Legen jobber med fattige syke mennesker, han har tro på vitenskap og liker ikke det enevelde styresettet men troen på menneskerettigheter. Legen sier at kongen og adelen har det bra slik at skatten bøndene betaler og jobber går til dem. Han støtter bøndene og hjelper dem ved at han sier at kongen og adelen har det allerede bra.

Ifølge filmen En kongelig affære innrømmer legen under et avhør at han har vært i et forhold med dronningen, men det kunne ikke stå på den offisielle dommen fordi hun var søster av Storbritannias konge. Men i følge pdf filen om opplysningstiden ble han funnet skyldig i majestetsforbrytelse, fordi han hadde tilsneket seg andel i kongens enevoldsmakt. Samtidig var henrettelsen verre i virkeligheten enn i filmen og kroppen ble partert og satt ut i offentlig. Struensee innførte 2000 nye lover der veldig mange av dem var revolusjonerende reformer som innføringen av trykkefrihet, et forbud mot bruk av tortur og en reform av fattighusene, samt en rekke innstramminger i statens budsjett. Det blir ikke sagt noe om datteren til Struensee og dronningen fordi om det hadde blitt avslørt så hadde hun ikke vært i live.
 

Synet mitt på Struensee er at han var en hjelpsom person som hjalp fattige mennesker. Han hadde annerledes tanker på denne tiden som er positiv fordi det virket som om han forstå hvordan resten av befolkningen hadde det. Samtidig synes jeg at det var velig dårlig gjort at han hadde et forhold med kona til kongen bak ryggen hans.
Hva kunne vært annerledes i historieutviklingen dersom Struensee hadde fått beholde makten? Norge hadde kanskje blitt et selvstendig land før 1814 med en grunnlov basert på Struensee ideer.
Kilder:
Film: En kongelig Affære
 

Oppgaver om demokrati og industri

Oppgaver om demokrati og industri (svar i bloggen)

  1. Hva er sammenhengen mellom opplysningstidens ideer og den Franske Revolusjon?
Sammenhengen var en ny mate å tenke på om blant annet hvordan man skulle styre landet og hvem som skulle ha rettigheter. Ut fra den franske revolusjonen kom det en grunnlov basert på opplysningstidens ideer. 

  1. Hvordan påvirket Napoleons krigene Norge?
Danmark-Norge var på Napoleons side under krigen, men de tapte mot Storbritannia derfor måtte Danmark gir fra seg Norge til den svenske kongen. Norge gikk i union med Sverige i 1814 helt til 1905.  

  1. Hva er sammenhengen mellom opplysningstidens ideer og den norske Grunnloven?
I opplysningstiden kom det fram en ny mate å tenke om rettigheter og samfunnsoppbygning. Disse tankene ble inspirert av de som grunnla grunnloven. Samtidig fikk kongen mindre makt og folket kunne være med på å bestemme. Grunnloven var preget av Montesquierus lære om maktfordelingen. Prinsippet skiller mellom den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt.

  1. Hvem hadde stemmerett i Norge i 1814?
Grunnloven gav stemmerett til ca. 40 % av menn over 25 år.

  1. Hva var forventet levealder tidlig 1800-tallet? Hva er den i dag?
Forventet levealder tidlig på 1800 tallet var 36 år og i dag er den rundt 80 år.

  1. Når og hvor begynte industrialiseringen i Norge?
De begynte i 1840 i Bergen

  1. Hvorfor førte den industrielle revolusjon til et nytt klassesamfunn og økt klassebevissthet?
I industrialiseringen vokste arbeidsklassen frem  og ble dominerende i samfunnet. De som eide jord ble nødt til p ta av seg arbeid i byene på de vilkårene som fabrikkene bestemte. Mot slutten av 1800 tallet ble bedriftene mye større og arbeidsklassen vokste raskt. Bånden mellom arbeidere og kapitalister løser og dermed økte klassebevisstheten.

  1. Hvordan var levekårene og arbeidsforholdene for norske industriarbeidere på 1800-tallet?
Folk bodde tett i byene og det var klare klasseforskjeller. Menneskene bodde tettere på hverandre og brukte mye tid innendørs. Det var ikke en velferdsstat som kunne sørge for at folk ikke lider av nød. Hver enkelt menneske var ansvarlig for sin egen skjebne.

  1. Hva kjempet arbeiderbevegelsen for på 1800-tallet?
De kjempet for høyere lønninger og bedre forhold på arbeidsplassen.

  1. Hva var spesielt med Den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889? Hvorfor var det streik?
Kvinnelige arbeider ved fyrstikkfabrikker I Oslo. Grunn var at de fikk dårlig lønn, arbeidsforholdene var ofte helsefarlige og I 1889 ble lønnen satt ned derfor streik kvinnene på fabrikken.

  1. Hvilke partier ble dannet på slutten av 1800-tallet og hvilket talte arbeiderens sak?
Arbeiderpartiet som kjempet for bedre forhold på arbeidsplassen og høyere lønninger. Dette var arbeiderenes fagforening.
Andre partier som vokste frem var venstre og høyre.
  1. Hva var suffragetter?
Det betyr stemmerett. Det var en bevegelse som kjempet for at kvinner skulle få stemmerett. De fremhevet kravene sine gjennom demonstrasjoner, knuse vinduer og sultestreik.

  1. Når fikk norske kvinner stemmerett? Var det tidlig eller sent i forhold til andre land?
Norske kvinner fikk stemmerett i 1913 og Norge var et av de første landet som innført allmenn stemmerett for kvinner.

  1. Hva var Internasjonalen?
Det var en internasjonal organisasjon av demokratiske og revolusjonære strømminger.
 
  1. Hvorfor var aviser viktig for demokratiseringen av samfunnet?
Fordi det var der deres politiske spørsmål ble drøftet.

  1. Hvorfor var skolegang viktig for demokratiseringen av samfunnet?
Fordi hvis folk kunne lese og skrive så kunne hadde de bedre forutsetninger for å delta i demokratiske politiske debatter, kunne velge et parti og stemme.

  1. Hva var Thranebevegelsen?
Det var det første kravet om stemmerett for alle vokse menn og det ble fremhevet av Marcus Thrane i 1849. 

  1. Hvilke rettigheter fikk arbeiderne utover 1900-tallet?
På 1800 tallet hadde arbeiderne ingen rettigheter. Fra slutten av 1800 tallet ble det dannet arbeider fagforeninger somkjempet for høyere lønninger og bedre forhold på arbeiderplassen. Det ble stiftet arbeiderpartier som kjempet for rettigheter og status i samfunnet.
1 slutten av 1800 tallet kom det en lov som begrenset arbeidstimene for både kvinner og menn. Kvinner skulle ikke jobbe mer enn 10 timer og mennene skulle ikke jobbe mer enn 12 timer.
  1. Hva er sammenhengen med arbeiderbevegelsen og den russiske revolusjon?
          Arbeidsbevegelsen kom til makten i Russland. Bolsjevikene som var et kommunistisk parti som kom til makten i Russland og som førte til revolujsonen. Dere ideologi var inspiret av Karl Marx. Ideologien gikk ut på at eierne av fabrikkene(rike) utnyttet de fattige og de ble bare rikere mens arbeiderne hadde det dårligere. Derfor skulle fabrikkene eies av staten slik at det blir likt for alle sammen slik blir det heller ikke klasseforskjeller.
  1. Hvilken begrunnelse brukte Einar Gerhardsen for å forsvare husmorrollen?
Det var stor arbeidsledighet på 1950 tallet derfor mente han at det var urettferdig at både kvinnen og mannen i familien hadde jobb.

  1. Hva gikk kvinnekampen på 1970-tallet ut på?
Målet var å kjmpe imot kvinneundertrykking og for likestilling og kvinnefrigjøring. Kampen gikk også for fri abort.
  1. Hvordan fremstilles arbeidsmiljølovens historie i tegneserien? Hvem tror du står bak tegneserien? Er den politisk “farget”?
De som står bak tegneserien er LO som står for landsorganisasjonen i Norge som er Norges største arbeidstakerorganisajon. Det er da en organsisajon som beskyttet arbeiderene mot ulykker og helsefarer,

Kilder:
http://www.lo.no/politikk/Arbeidsmiljo/List-for-Contents/Tegneserie/

Grimnes m.fl. Tidslinjer 2. Verden og Norge. Historie VG3 Aschehoug 2008 

torsdag 12. februar 2015

Avslutningen på den Kalde Krigen

Hvem var Ronald Reagan og Mikael Gorbatsjov?
Ronald Reagan - var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 40. president fra 1981–1989.
Mikael Gorbatsjov - er en russisk politiker. Han var Sovjetunionens leder som generalsekretær i sentralkomitéen i Sovjetunionens kommunistiske parti fra 1985 til mars 1990 og deretter som Sovjetunionens president fra mars 1990 til desember 199.

Hvorfor ble Berlin muren revet?
Muren ble revet i november 1989. Årsakene til murens fall var det sterke presset fra befolkningen om å innføre reisefrihet og den økende flukten fra DDR til Vest-Tyskland.
Hvorfor ble det slutt på kommunisme i øst Europa?
Det gikk økonomisk dårlig i alle kommunistiske landene. Da det kommunistiske systemet brøt sammen i Sovjetunionen var det ikke mulig fordi andre kommunistiske lederne å beholde makten fordi Sovjetunionen hadde tvunget de øst europeiske landene å bli kommunistiske mot flertallets vilje. 
Hvorfor gikk Sovjetunionen i oppløsning?
Den nye lederen i 1985 var Gorbatsjob han mente at hvis kommunismen skulle sikre seg oppslutning blant folk måtte man ha en mer politisk åpenhet og raskerer økonomisk vekst. Landet var i våpenkappløp med USA og dette førte til en økonomisk krise som folk protesterte mot. Folket fikk ikke noe ut av det kommunistiske styret så de begynte å ta kampen for flerpartistyrer og et økonomisk system med innslag av kapitalisme. Miljøbevegelser begynte å avsløre hvordan industrien og landbruk sløste ressursene og forgistet jord og vann. Siden det ble mer frihet ble også oppslutningen om andre lokale politikere med en annen bakbrunn enn russere. Fordi selv om russere utgjor halv parten av befolkningen så var det de som hadde mest makt. 

Når og hvorfor tok den kalde krigen slutt? (Er den kalde krigen over...?)
Krigen tok slutt i 1991. Den tok slutt når USA og Sovjetunionene signerte under INF-avtalen. Denne avtalen forpliktet landene til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med kjernevåpen og forbød partene å skaffe nye. 
Ekstraoppgave for de som sikter mot over middels karakter:
Historikerne har ulike syn på hvem som har skylden for Den kalde krigen. Disse synene kan deles inn i tre retninger: tradisjonalister, revisjonister og postrevisjonister. (s.326-327) Forklar kort forskjellen på de tre og drøft hvorfor historikerne har ment ulikt om dette. (ca en halv side)
Tradisjonalister – De mente at Sovjetunionen hadde ansvaret, mens USA måtte ta av seg oppgaven å demme opp mot sovjetisk ekspansjon i Øst – Europa. Tradisjonalistene la vekt på at dette var en nødvendig ideologisk kamp for frihet, menneskerettigheter og demokrati som en motvekt mot det de mente var Sovjetunionens planer om en kommunistisk verdensrevolusjon.  
Revisjonister – Tekker inn særlig fram økonomiske drivkrefter og mente at USA i første rekke var opptatt av å fremheve kapitalisme.
Postrevisjonister – Det er historikere som mente at de to supermaktene hadde et felles ansvar og det gjensidige mistenksomhet skapte konflikter som kanskje kunne ha vært unngått.

Historikerne har ment ulikt om dette fordi de legger ulik vekt på ideologiske, sikkerhetspolitiske og økonomiske forklaringer.

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Berlinmuren           

Grimnes m.fl. Tidslinjer 2. Verden og Norge. Historie VG3 Aschehoug 2008